Kvalitetssikring?

Det fremkommer av Gudmund Grønhaugs leserbrev at redaksjonen i Klatring har gitt G.G. som oppgave å kvalitetssikre det faglige innholdet i Stians artikler. G.G's leserbrev fremstår i seg selv som lagt mer faglig tvilsomt og er skrevet i en usedvanlig lite sjarmerende og selvopphøyende stil. Det er vel i beste fall også noe spesielt at redaksjonen velger å "kvalitetssikre" på denne måten. Dette burde være en intern prosess i forkant av en artikkelserie. Det hele blir tåpelig når selve "kvalitetssikringen" langt på vei er det eneste som fortjener kritikk og i mine øyne også mislykkes fullstendig.

Hei og takk for svar.
Klatringredaksjonen har ikke gitt Grønhaug i oppgave å kvalitetssikre artiklene. Grønhaug har på eget initiativ kommet med respons.
Mvh Dag Hagen

Hadde egentlig tenkt å la dette fade stille ut, men drister meg til en liten kommentar på svaret til Stian likevel.

Stian sier at artiklene hans skal være enkle og forståelige for alle, noe jeg er helt enig at må være et mål. Jeg vil derfor legge dette svaret på et enkelt nivå, helt uten fagtull og referanser.

Triggerpunkt; Det finnes ingen klassifisering av hva triggerpunkter er. Stian mener at artikkelen vi viser til i leserbrevet er et godt eksempel på at man finner hva man leter etter. Uansett hvor mye man leter finnes det ikke en klassifisering av hva triggerpunkter er eller hvordan det best behandles på bakgrunn av randomiserte blindede studie. Dette gjør at triggerpunkt er ingen diagnose i ordets rette forstand, men et begrep som fyller svært mye. For at det skal kunne kalles en diagnose må fagmiljøer være enige om hva det er og det er man ikke per i da, noe som også er bakgrunnen for et utredningsarbeid som skal munne ut i retningslinjer for akkupunkturbehandling av fysioterapeuter spesielt med tanke på at de behandler såkalte triggerpunkter.
Ettersom det ikke finnes noen diagnose/kategorisering av hva triggerpunkter finnes det heller ikke noen studier som visder hvaslags behandling som er mest effektiv hverken på kort eller på lang sikt. Det er vanlig i medisinsk forskning og se på korttidseffekter og langtidseffekter hver for seg. At en del smertepunkter reagerer umiddelbart på akkupunktur er helt korrekt og gir mange fysioterapeuter en følelse av at de har lykkes med behandlingen, langtidseffekten og evt tilbakefall vet de lite eller ingenting om. Når Stian uttaler seg skråsikkert om disse tingene og mener at han som nyutdanna har drevet med dette i årevis og på mange personer finner jeg derfor underlig. Dersom han har randomiserte og blindede data på sin behandling med god kvalitet på bør han skrive en studie på det og publisere et annet sted en her. Hadde det vært så enkelt som det fremstår hos Stian ville alle leger kunnet klassifisere og behandle triggerpunkter, eller det ville vært kjempelett og finne gode studier på behandlingsformer. Når de ikke gjør det og det kun er et fåtall fysioterapeuter som driver med dette bør det ringe en bjelle, både hos fysioterapeutene og pasienten. Ikke dermed sagt at det ikke har en umiddelbar effekt, men det har piller også i rett dose, eller varmebehandling og massasje, TENS behandling, massasje med og uten maskiner, tøyinger, trening, kuldebehandling, og sikkert enda flere.
Hallux Valgus:
Dette er som sagt en kompleks lidelse som i all hovedsak er genetisk disponert! Det som henvises til i "one move too many" er ikke en studie og er ikke videre referert til i deres egen bok heller. Selvsagt kan man få vondt i tærne av å stappe dem ned i klatresko, men samtidig gir klatring en god bruk av muskler i foten som forebygger det samme så det er mer komplekst enn det Stian fremstiller det som og artikkelen/svaret gir feil signaler om hvor stor faren er for fotskader er ved bruk av klatresko. Bruk av trange og STIVE sko er et problem, men først og fremst ved langvarig jevn belastning i sideretningen. Klatresko er for det første stort sett myke i sideretningen, og andre retninger for den del samt at de ikke er på foten så lenge av gangen. Som nevnt i vårt svar vifter da klatreren lykkelig med tærne og forebygger plager i større grad enn de blir provosert frem av kortvarig bruk av klaresko. Ett artig regnestykke kan vise det hele klarere: Ta en klatrer og la henne klatre 3 ganger i uka i snitt. En typisk klatreøkt er ca 3 timer (kortere inne lenger ute). Den tiden skal deles på to personer, da er det 1,5 timer igjen til sko av og på osv. La henne klatre 10 ruter på hver økt (ganske god klatrer). Hver rute tar 4 min. Det gir 40 min med klatresko på føttene 3 ganger i uka altså 120 min i uka. Det er mindre enn en kontordame har på seg høyhæla sko en dag!
Når Stian ikke tar poenget i forhold til å vifte med tærne i forhold til utvikling av Hallux Valgus gjør ikke meg til offer for eget sverd, men viser med all tydelighet hvor skoen trykker i faglig forståelse.
Avslutningsvis vil jeg få føye til at jeg tok kontakt med Stian i forkant av mitt leserinnlegg og sendte det til ham for gjennomlesning og kommentering i god tid før det kom på trykk. vi sendte flere mailer frem og tilbake hvor innholdet i leserbrevet ikke ble kommentert av Stian. Jeg ble derfor litt forundra når jeg ved en tilfeldighet kom over hans svar her. Jeg håper vi kan slippe en lengre debatt om dette her, det skulle ikke være nødvendig.